Malsuss

Lørdag 24. mars klokka fem på morgenen vekket Will meg og sa vi måtte dra. Hvor? Hemmelig! Kofferten var allerede pakket og han hadde ikke engang tid til kaffe før han kastet meg inn i bilen og kjørte sørover. Må si jeg fikk sjokk da vi svingte inn til Heathrow Terminal 5!

På kaféen etter security ble de ganske overrasket da de spurte hvor jeg skulle og jeg svarte "ingen anelse!", og det var ikke før vi kom til gaten at brikkene begynte å falle på plass. "Niiice. Vi skal til Nice!" Joda, vi skulle visst lande i Nice, men Nice ligger bare to mil unna et annet land. HERREGUD, Monaco! 

Will er helt fanatisk etter det vesle landet på 1,98 km² og 35 000 innbyggere fordi 1) Formel1 er der hvert år, 2) fordi det finnes en Aston Martin DB9/S rundt hvert hjørne og 3) fordi det er lave skatter og derfor utrolig vakkert og velstående!

Casino Square. Vakkert, vakkert, vakkert, breathtaking!

Enda et nydelig måltid med en fantastisk kjæreste før vi dro på casinoet og vant... ?25!


Her gjør Will et perfekt inntrykk av kvinnene i Monaco: botox så det holder! De yngre jentungene derimot, som gifter seg med menn i bestefaralder, holder seg til et champagne glass i den ene hånden og en chihuahua med hair extentions og løsvipper i den andre.






Dette er utenfor hotellet vårt som faktisk lå i Frankrike. Monaco var, vel, rett over gata - bokstavelig talt!


Sjarmerende tur langs Frankrikes sørkyst.






Vi fant oss en privat strand også :-)




Her prøver jeg sneiler for første gang. Følte meg litt som Timon og Pumba, men det var dødsgodt!







For en fantastisk tur. Hvordan er det mulig å vise nok takknemlighet når noen gjør noe så fint for deg? Jeg har ikke ord. Heldigvis vet Will hvor mye jeg setter pris på han, og det er jo selvfølgelig derfor han i det hele tatt gidder å behandle meg så fint.

Turen var først og fremst en liten "avskjedsgave" siden Will nå har vært i Indonesia i tre uker, og fortsatt har én uke igjen. Han er blant annet borte på 2-årsdagen vår, noe som gjør spesielt vondt når savnet allerede er så stort. Noen sa til meg at "det er da man skjønner hvor mye man bryr seg om noen og hvor glad man er i dem!", men Will trenger virkelig ikke å være borte for at jeg skal skjønne det - at han er verdens beste person og at jeg er verdens heldigste jente vet jeg helt fint fra før av!

Monaco er virkelig et sted jeg anbefaler alle å besøke, men er man på lavbudsjett bør man bo i Nice og heller ta en dagstur til Monaco. Will fikk hotellet gratis fordi han hadde brukt hotellkjeden såpass mye gjennom jobben, hvis ikke hadde vi nok bodd lenger unna enn bare over gata vi óg! 

.... Nå er det litt over en måned til jeg skal løpe ei mil for "Race for Life" kreftforskning i Milton Keynes, og 173 dager til maratonet i Budapest; i tillegg til skole, venner og nå hagearbeid (mamma og søster har vært på besøk i helga og pyntet hagen min) er det virkelig ikke mye tid til overs. Livet er travelt, men likevel herlig, og jeg er 99% lykkelig. Hadde bare Will vært her nå, så skal du ikke høre noe klaging fra meg! :-) 
 

Gud som tiden flyr. Det er vår, det begynner å bli varmt og de yre fuglene holder meg våken om nettene. Will har vært i Brussel i snart tre uker og heldig som jeg er, fikk jeg sjansen til å besøke han i fire dager sist uke. Brussel befinner seg en to-timers togtur unna London, noe jeg syns er helt utrolig! Av en eller annen grunn er hodet mitt fortsatt i Skandinavia og derfor langt unna resten av Europa. Man skulle trodd at de britiske øyene var ganske distansert ifra omverdenen også, men tvert imot! Likevel er det skummelt å tenke at man kjører tog under havet....

Hvis du hater sjokolade, hater vaffler og hater øl, så er Brussel midt i blinken for deg. Hvertfall hvis du er på slanker'n. Jeg vil våge å påstå at hvor enn du befinner deg i Brussel, så finnes det en sjokoladebutikk tjue sekunder unna!






Tro det eller ei, men det eksisterer ikke bare høyblokker, stilige businesslokaler og hovedkvarterer i Europas hovedstad. De har også noen praktfulle bygninger, som på Grand-Place, hvor arkitekten av bygningen til venstre faktisk tok selvmord når han fant ut at døra var bygd altfor langt til siden. 




De lager deilig kaffe, og det beste av alt; man får en sjokolade ved siden av! Dette er fra café/lunsjstedet Exki.




Dessuten har Brussel en bygning laget som et atom! Atomium er kjempestilig, og det viktigste av alt er at restauranten på toppen lager god kaffe, bare at de har erstattet sjokoladebiten med en kakebit. 




Grand-Place om kvelden. Veldig sjarmerende.




Lidenskapelige Will på en italiensk restaurant rett ved EU-hovedkvarteret. Det artige med Brussel er at det går tvert imot andre lands vaner når det kommer til turisme: vanligvis kommer jo alle sammen i helgene: her har alle businessfolka dratt hjem og helgene er døde.



Utenom Grand-Place, det gigantiske atomet, praktfulle restauranter, sjokoladebutikkene og cafeene, er Brussel stygt og kjedelig. Will sier han endelig begynner å like det, men byen klarte desverre ikke å bevise meg i løpet av de fire dagene jeg var på besøk.... Det hadde muligens hjulpet om jeg fikk krem på alle kakaodrikkene jeg bestilte!



De siste ukene har vært en killer på universitetet, med sju essays (skoleartikler) og en test å fullføre i løpet av vinterterminen som slutter den 15. mars. Heldigvis har jeg hatt noe tid med venner, og det har blitt en slags vane at jentene kommer over til meg på torsdager og spiser middag. Andre store hendelser er at jeg har fått hjemmestatus på skolen i og med at de to norske guttene ved en feiltakelse hadde fått det. Det betyr at jeg sparer 90 000 kroner i året og føler meg rundt åtti kilo lettere! 

Mesteparten av oppmerksomheten siden lørdag har gått til foten min, warning, sterke scener!



Sist lørdag presterte jeg i å velte en tekanne over hele leggen, hvorav noe skinn falt rett av og blemmene poppet opp etterhvert. En av de mer smertefulle opplevelsene i livet mitt, det skal jeg ikke nekte for! Heldigvis jobbet jeg med en utrolig herlig jente som insisterte i å kjøre meg til sykehuset hvor de behandlet sårene relativt raskt. Legene er positive og sier arrene vil begynne å falme om seks måneder, noe jeg gjerne ville høre istedet for "nei, de arrene her vil du ha for alltid!" Mest av alt er jeg sjeleglad for at vannet ikke havnet på noen andre, eller andre steder på kroppen som for eksempel hendene eller ansiktet. Det verste av alt er egentlig at jeg ikke kan svømme eller løpe (det siste p.g.a svette). 

Noe positivt kom ut av hele hendelsen også, som å se hvor uendelig snille alle er, hvor godt de tar vare på meg (aner ikke hvor mange som har spurt om de skal handle mat for meg, men jeg kan jo gå!) og jeg setter virkelig pris på alle meldinger og samtaler jeg har hatt siden lørdag. Trodde aldri at en legg skulle skape så mye oppstyr! Men det beviser jo nok en gang hvor medmenneskelige vi kan være :-) 


 

For tre uker siden hilste jeg på folk fra blant annet Italia, Færøyene, Sveits, Spania, Hellas, Hong Kong, USA, Karibia, Angola, Kasakhstan, Frankrike, Ukraina og Russland... For ikke å glemme sikkert åtti tyskere og to hundre nigerianere. Jeg traff også ei svensk jente, og har dessuten møtt en av de to norske guttene! Vi er visstnok de første nordmennene som noen gang har gått på universitetet (og dermed er jeg den første jenta...)

Will og jeg feiret skolegangen min ved å reise til London hvor vi så på en bru som åpnet seg, drakk kaffe og shoppet litt (altfor) for mye. 

Siden jeg rett og slett ikke husket hvordan man skriver skoleartikler (spesielt på engelsk!!), har ikke studiene vært så koselige til å starte med. Derimot er skolesystemet på universitetet helt fantastisk, hvor forelesningene består av alt fra 15-50 studenter mens tutorials, altså ekstra skoletimer med læreren, inneholder av alt fra tre til ti studenter. Man bruker fornavnet til læreren (som er svært unormalt her i England) og føler at man faktisk er en person, ikke et nummer.

Utenom studiene jobber jeg rundt 14 timer i uka hos Fireside, sitter på café med enten en skolebok eller noen venner, trener opp til Budapest maraton i oktober og får besøk av politiet. Det siste er fordi naboen vår har litt problemer med seg selv og anmelder oss blant annet for å starte opp bilen om morgenen. I virkeligheten er hun svært rasistisk mot meg og syns jeg "kan pelle meg tilbake hvor jeg kommer fra. Eller til London, hvor alle utlendingene befinner seg". Heldigvis vet politiet at det ikke er oss det feiler noe med. 

Etter flere uker med svært stygg kulde (altså minus 7 grader) kom det masse snø i helga - i hvert fall til England å være! Det vil si; umulig å kjøre fordi ingen har vinterdekk, og hvem trodde at veiene blir måkt her i landet? Pøh! Livet i England stopper opp og egentlig er det ganske deilig. 











Jeg vil igjen takke for utrolig fine kommentarer, og det gleder meg å se at jeg faktisk klarer å inspirere noen til å reise, gjøre noe nytt og viktigst av alt: nyte livet! Det er jo det bloggen min er for.

Ha en fin måned og ikke minst Valentines Day! :-) 


 

Heisan hoppsann, da var året over og jeg har kommet meg tilbake til vesle Buckingham. Som tiden flyr... Allerede om TO dager er jeg en universitetsstudent!

For min del har 2011 vært enda et magisk kapittel i livet mitt:

- Jeg overlevde mitt livs siste år med matematikk
- Jeg besøkte nye spennende steder som blant annet Finland, Israel, Jerusalem og Island
- Jeg fikk plass på University of Buckingham, som gjør meg ferdigutdannet på bare to år!
- Jeg flyttet tilbake til England og inn sammen med en vidunderlig kjæreste
- Jeg fikk jobb som manager i en delikatesse -og vinbutikk


... For mange andres del har 2011 vært et bevis på Hell on Earth. Under den arabiske våren, som senere utviklet seg til det arabiske året, ofret tusenvis av mennesker livet sitt for ytringsfriheten. Tsunamien i Japan drepte også så altfor mange mennesker, og 22/7 er en dato vi nordmenn aldri kommer til å glemme. Opptøyene, eller riots som det kalles her i England, beviste hvor skjevt samfunnet har blitt. Den nåværende eurokrisen beviser at vi snart detter over kanten til en ny depresjon, og da forundrer det meg ikke et sekund om også vi "normale" mennesker tar del i opptøyene (for hva gjør folk når de ikke har penger til mat?). Dessuten er det skremmende at Herr Wannabe Verdenspoliti USA har gått ut av Irak kun for å invandere Iran. Snakker vi "verdens undergang i 2012" så snakker vi enklere sagt en tredje verdenskrig.

Jeg sender også mine aller, aller varmeste tanker og klemmer til de som har mistet noen i 2011, eller de som fikk hodet snudd på hodet av forferdelige nyheter og hendelser. Livet er en knallhard test hvor man er nødt til å kjempe til siste slutt! 

Og livet er jo absolutt verdt å kjempe for :-) Tenker på deg Mari!

På julaften var det dekket på til 17 Hordvikinger, og alle utenom minstejenta gruet seg til å åpne pakkene. 


... I panikk for å bruke hele natta, kastet vi oss over pakkene som ville dyr. Det tok under en time!




Minstejenta hadde ikke overraskende vært den snillese jenta i år. 




Dagen etter ble det mørkt i 25 timer, og det tradisjonelle 1000-brikkers puslespillet måtte fullføres med lommelykt og stearinlys. Under pausene spilte vi kort og kokte kaffe på utegrillen. 


På nyttårsaften kom gamle og gode venner på besøk!








... Og rett før jeg dro hjem kom endelig snøen!




Godt nytt år!  

Å dra til et turiststed når turistene ikke er der er alltid en opplevelse. Av å snakke, diskutere og til og med krangle litt med jøder har jeg lært en masse om kulturen deres, ikke minst synspunktene mange har til muslimer. 

Jeg fant det nesten komsisk da en jøde sa til meg at det er riktig å mure muslimene inne i Bethlehem, siden de fleste muslimer er selvmordsbombere og ikke bør vandre fritt. 

"Så du mener at alle muslimer er ekstremister og bør bures inne i sitt eget land? Hva med de jødiske zionistene, er ikke de ganske ekstreme?"

"Men de går hvertfall ikke rundt og bomber seg selv"

Nå ja, en liten krangel ble det, men heldigvis tenker ikke alle jøder slikt. Noen sier at "nei det der er bare en politisk ting, bestekompisen min er jo muslim". Blant annet ble jeg kjent med en gammel jødisk mann som tegnet i sanda da han ikke visste det engelske ordet (ironisk nok kunne han tysk). Han hadde flyktet fra Irak på 50-tallet fordi han ikke var velkommen som jøde, men likevel bærte han ingen nag til muslimene. "Nei nei nei, naboene mine er jo muslimer. De er snille. Det finns mange dårlige muslimer akkurat som det finnes mange dårlige jøder". 

Nettopp.

Krigen mellom isralittene og palestinerne tar nok aldri slutt, i hvertfall ikke på en lang stund. Men etter å ha hørt saken fra begge sider er jeg ganske sikker på at alle i denne konflikten er mer eller mindre er syndebukker.

Det er likevel sykt å tenke på at Israel ble gitt i gave til jødene for rundt 60 år siden, og at de siden har fjernet palestinerne fra egne hjem og muret dem inne i egne byer. At palestinerne "går rundt og bomber seg selv" blir nesten da forståelsesfullt.

Det var kanskje litt i drøyeste laget, Malene...

Men men, jeg er ingen avis! Nok om politikk, skulle jeg ha skrevet ned alt jeg har lært og hva jeg mener ville det tatt meg hele natta. Deres synspunkter ville jeg derimot satt utrolig pris på! Holder du med isralittene eller palestinerne? Eller er du likegyldig?

Én ting er sikkert: Hvis for eksempel Kina skulle komme til å innvandere Norge, vil jeg øyeblikkelig sette vikinghjelmen på og gjøre hva som helst for å beskytte fedrelandet!




Dette er en av de mest unike restaurantene jeg har vært på. Synd at maten ikke smakte noe.








Old Jaffa - gammel del av Tel Aviv. Hvis man drar til Israel MÅ man hit. Gå deg vill i de trange gatene. Mye kunst. Rolig og behagelig. Katt bak hvert jævla hjørne. 






Favorittservitøren vår Rambo aka Saddam Hussein i ung alder.








Market midt i Tel Aviv. Ganske behagelig å gå der faktisk; i jødisk kultur er det visst ikke normalt at salgsmennene henger i hæla på deg hele tiden!






Her kjøpte jeg krydderet mitt: 300g spisskummen for 8 kroner. 





Det er nå en uke siden vi kom hjem fra Tel Aviv. Heldiggrisen Will dro til Berlin i dag tidlig og jeg blir hjemme alene i ni, lange dager. Mens vi fortsatt var i Tel Aviv fikk jeg forespørsel om jeg ville sende CV'n min til en café-restaurant, og vips! - Nå har jeg ny deltidsjobb ved siden av studiene som starter i januar! Enda artigere: café-restauranten er NABOEN til delikatessen! Jeg aner ikke hvor jeg får alt hellet fra... 

13 dager igjen til norsk jul! Kos dere i snøen, heldiggriser :-)


 

Litt overskyet...


Litt regn...


Litt mørkt...


Men i dag kommer sola, sier de!

Jeg hadde forresten heisstreik i går, sånn som alle jøder har når det er Shabbat og de ikke kan røre noe som har med elektrisitet å gjøre. Det resulterte i at jeg gikk opp til sammen 75 etasjer, tilsvarende 1200 trappetrinn(!) Lurer på om jeg klarer å holde trenden oppe i ni dager til. 

Det er utrolig deilig med litt ferie! Absolutt den beste julegaven jeg kunne ha fått akkurat nå. En annen fin julegave jeg får i år er flybillett tur/retur Norge fra mamma og pappa. Ingenting er som norsk jul, det vet alle som har forsøkt å feire utenlands. 

Først av alt vil jeg advare alle som skal besøke Costa Coffee i England om å IKKE kjøpe custard cupcake - ved siden av min praline latte with cream var den smakløs! 



Jeg spiste den likevel opp da.


Sist fredag sov jeg over hos pappaen til Will siden Will var i Georgia (av alle steder). Jeg brukte dermed lørdagen på å shoppe armene av meg på bilderammer (av alle ting!!!) før jeg sank ned i sofaen på Costa og tok bilder av lunsjen min. Costa-besøket var egentlig for å møte en gammel venn fra utvekslingsåret mitt, men jeg hadde selvsagt ikke strøm på mobilen og han hadde selvsagt byttet mobilnummer. Hvorfor planlegger vi ikke sånn som i gamledager, altså ikke to timer i forveien?

Når jeg omsider kom hjem til Buckingham og fikk tilgang til mobilen min, ba jeg Nicky over til en liten jentekveld. Klokken 00:00 gikk vi ned til "by'n" siden vi hadde glemt at alle puber stenger ved midnatt her i England... Er ikke det når vi vanligvis ANKOMMER partystedet i resten av Europa? Du skjønner, her i Buckingham finnes det bare puber pluss én eneste nattklubb, og der er man nektet adgang etter klokka 23 fordi de stenger klokka ett. 



På søndag måtte jeg jobbe i vinbutikken. Herregud så kjedelig det er uten delikatessen. Uansett, jeg var mer enn opptatt når jeg kom hjem! Og vet dere hva, jeg knuste bare to rammer!






Frokostbordet og den helt forferdelig stygge tikkende klokka som jeg virkelig snart skal bytte ut.


Her er det jeg som bestemmer!




Vi fikk en potteplante til innflytningsgave, hvorav alle rosene visnet etter ei uke. Deretter kom mamma og lærte meg hvordan man skal vanne blomster - og vips!


Vet dere hva! Mandag morgen våknet jeg av at noen prøvde å komme seg inn inngangsdøra. Jeg var sikker på at det var den fæle nabokjærringa som hadde noe hun skulle ha sagt, og løp ned i morgenkåpa med et altfor høyt temperament. Jeg ble helt stum av overraskelse da jeg innså at det var Will som stod der! Han skulle egentlig ikke komme hjem før onsdag, og jeg hadde allerede såvidt overlevd ni netter uten han. Vi feiret det hele med en tur til KFS og IKEA - er vi ikke romantiske? På IKEA kjøpte vi blant annet et gigantisk verdenskart til soverommet. Jeg elsker det! Nå ligger vi og tester hverandre i hovedstader før vi sovner. 



Gjett hva Will ga meg i julegave? Jeg drar på fredag og blir i elleve dager. Han dro i dag. Det blir deilig å komme tilbake og forhåpentligvis få slikke litt mer sol!


Excited! Jeg syntes nesten jeg måtte publisere disse fantastisk tåpelige bildene jeg tok av meg selv når jeg testet det nye kameraet mitt.




Hva er det jeg driver med her!!


Over til litt Buckingham-idyll (er det riktig med bindestrek der?) Jeg glemmer alltid at den vakre høsten ikke varer for evig, så nesten alt løvet hadde falt ned fra trærne da Will og jeg tok en spasertur lørdag ettermiddag. 


Det betyr ikke at man ikke kan ha det gøy...












Jeg går gjennom denne gravplassen hver dag og passerer kirka. Nydelige Buckingham :)




Nå kan jeg jo ikke lenger benytte meg av den fordelen jeg hadde som manager i delikatessen og må nå KJØPE kaffe alle andre steder... 





Have a nice week!


 

Jeg har nå jobbet i Buckingham Delicatessen og Fine Wines of Buckingham i over to måneder. Jeg har holdt stedet gående fra dag til dag og gjort det ti tusen ganger ryddigere og finere enn det var den 29. august. Ok, jeg vet at det ikke ser sånn ut på bildene under, men da kan du tenke deg hvordan det så ut før! (And mind you, stolene får det til å se ganske rotete ut.)



Jeg har lært hvordan man lager cappuccino med MASSE foam, jeg har lært hvordan man lager sandwiches og coleslaw, jeg har lært forskjellen på earl grey te og english breakfast te (dette er allmennkunnskap blant engelskmenn) og jeg har lært at Sauvignon blanc må være fra New Zeeland for å være skikkelig (og eneste) gode hvitvin. Jeg tror jeg har lært hvordan å være overpålitelig (har fortsatt angst for dette), sånn som absolutt alle engelskmenn er: Her snakker vi please og thank you MINST tre ganger i en setning, Skikkelig slitsomt! Men men, this is England. Attpåtil har jeg lært å samarbeide med leverandører, bestille nye produkter og finne ut hva som selger best i deliktessen.

Det er mye jeg ikke ønsker å blottlegge på bloggen min; litt på grunn av Google Translate (hehe) og mye fordi jeg ikke har behov for å brette ut mitt og andres privatliv i hver minste detalj. Likevel kan jeg si såpass at på samme dag som lånekassen fastslo at de ville støtte studiene mine (som starter fra nyttår), ble strømmen slått av i delikatessen.



Delikatessen har siden mandag vært et eneste mørkt rom, og tørrvarene er flyttet over til vinbutikken med 30% avslag. Sjefen har smått om sen forstått at delikatessen ikke er god profit, mye grunnet en altfor høy husleie og at den befinner seg i et land som "basically is going to shit". England har for tiden et skikkelig økonomisk tilbakefall, og som en av våre gamle stamkunder sa: "This is now the fifth recession I have seen in my life. We get one every ten years, and the next one is always worse than the one before". Nyhetene skremmer folk fra å kjøpe et eneste lite brød, og det hjelper desverre ikke at Buckingham er et velstående sted: Folk har rett og slett ikke råd til delikatesseprodukter lenger.



Vi kommer nå til å bli kvitt delikatessen og fortsette vinbutikken. Kaffemaskinen vil bli flyttet til andre etasje hvor vi danner en liten café eller vinbar. Jeg gleder meg til å se hvordan det blir, og er egentlig veldig fornøyd med besluttningene som er blitt tatt.

Så kommer januar og Malene vil ikke få tid til denne jobben lenger.........

Over til noe annet! For litt siden hadde jeg besøk av verdens beste mamma! Vi besøkte mange nydelige steder rundt omkring i området, som for eksempel Stowe Gardens og historiske Oxford. På bildene under er vi på en av favorittrestaurantene til Will og meg; Prezzo. Her hadde vi en av våre første dates for over ett og et halvt år siden. Knis.



På ett og et halvt-årsdagen vår.






En skikkelig typisk engelsk gravplass på Stowe.


Ja, altså, her i England får alle skrullinger no more than en 10cm høy gravstein med den klare teksten: MAD. 


Litt saueidyll fra Stowe.




Hva hadde du syntes om å gå på denne privatskolen?


For en uke dette har vært! Men dét kommer jeg tilbake til en annen gang. Jeg lover at det blir snart!

Takk for deres oppmerksomhet og vi ses snart!

Herregud det hørtes engelsk ut.

Oxford Street i London og Laugavegur i Reykjavik kan ikke akkurat sammenlignes. Den islandske hovedstaden er som en liten dukkeby med fargerike hus og minimalt med mennesker, og jeg tror faktisk trafikkøene her i Buckingham er større enn de er der! Alle, og da mener jeg ALLE, er kledd stilig og desverre - nå er jeg nesten på gråten - funker ikke denne stilen så bra i England. Jeg hadde garantert blitt utvist fra Buckingham om jeg hadde gått rundt i en bjønnfitte-lue, det skal jeg vedde på! 

Islandsturen var en bursdagsgave fra Will til meg, så fly og hotell var bestilt for flere måneder siden. Og et mer stilfult hotell har jeg aldri sett maken til: Alle som har tenkt seg til Island MÅ bestille rom hos Centerhotel Thingholt! Mer sentralt kommer du ikke. Dessuten hadde frokosten kaviar og gjorde Malene sjeleglad! 

Tatt fra senga og inn til badet på hotellrommet. 


England, spesielt South Midlands, er faktisk varmere enn du tror. Jeg tok verken votter, lue, vinterjakke eller vintersko med meg fra Norge og fikk et realt sjokk når jeg spaserte ut av flyplassen på Keflavik. Min største bekymring var at jeg ikke kunne ta bilder fordi fingrene mine blir kritthvite, så jeg invisterte i nye votter og lue så fort butikkene åpnet. Turen gikk dermed til.... en dam som plutselig spruter ut kokende varmt vann. Den gir deg falske forhåpninger rundt ti ganger før den endelig hopper opp og alle de SINNSYKT irriterende turistene rundt roper "woooooo" og "aaaaaa". Bildet under er det eneste jeg har uten en kineser eller amerikaner som forstyrrer linsa. 

Vi fant også en foss.... Som vi kunne gå bak! Stilig! Minner meg om Robin Hood disneyfilmen.






Vi fant også en SVART sandstrand!




Dette er forresten dukkebyen jeg snakket om. Bildet er tatt fra toppen av den sinnsykt stygge kirka (du skulle ha sett innsiden!) Der har islandsk design endelig failet. 


Min kjæreste kjære!






Oh my god it's a double rainbow!! Hvis du ikke vet hva jeg refererer til, klikk her. Veldig gøy etter 23 sekunder. MÅ ses! Amerikanere ass. Uansett, det var helt magisk. Spesielt siden det var over den Blå Lagunen. 


Himmelblått vann med 38 varmegrader og masse mineraler. Litt hvit mineralgjørme i ansiktet og greier. En fantastisk behagelig og avslappende opplevelse!


Det sykeste er at jeg såvidt har redigert bildene (bare litt lyskontraster osv.) Vannet ER så blått! Det var styggkaldt i lufta så smilene våre er sikkert litt fake, men mmmmmm, det vannet... Den atmosfæren... Kan ikke gå glipp av denne opplevelsen når man først er i Vikingland nr 2! 


Vi var litt cheeky og betalte ekstra for litt mer komfort. Istedet for å ta rennafart fra garderoben til vannet, satt vi i et varmt, ganske privat rom (delte det med sju amerikanske damer...) og drakk te, spiste frukt og smattet på sjokolade (en etterspørsel fra meg.) Deretter svømte vi direkte ut i vannet fra døra du ser i bakgrunnen, sånn at vi ikke måtte gå ut i k-k-kulda. Angrer ikke på den avgjørelsen!

Oh! Her er rommet vårt igjen.


Her er altså Reykjavik centrum. Sikkert flere fugler enn det er mennesker der. 




Café Paris. Tredje gangen vi gikk inn dit fikk vi endelig et bord. Du skjønner,  i Reykjavik er det ikke nok restauranter til å fylle "alle" de menneskene som oppholder seg der!





Desverre var været for dårlig om kveldene til at vi kunne se nordlyset. Desverre gikk ikke ferja til Vestmannaeyum sånn av vi kunne se en landsby halvveis dekket i lava, og desverre er Will engelsk og vant med å kjøre på venstre side av veien: Etter å ha kjørt et par kilometer på Islands hovedvei (det sier litt), ser vi en bil komme mot oss i samme kjørefelt. Det tok oss sikkert ti minutter å registrere at vi var i ferd med å frontkollidere, og bilen vi møtte trodde sikkert vi var noen barnslige tennåringer som syntes det var "kult" å nesten dø. Det ga oss i hvert fall en veldid god latter! 

Utenom dette var Islandsturen helt episk. En weekendtur er altfor kort; i Island trenger man minst to uker sånn at man får med seg alt. Will og jeg har allerede bestemt oss for å dra tilbake til Finnland (p.g.a den restauranten, hehe) og Island, men øverst på lista står Japan og USA (New York, vil jo besøke Hanne!) Vi har tikket av alle de Skandinaviske landene utenom Færøyene, noe vi er svært fornøyd med. Skandinavia er et herlig sted!

Jeg er utrolig stolt av å være norsk. 

Derfor, beklager at jeg nesten har glemt hvordan man snakker og skriver norsk. Dere kan gjerne rette alle skrivefeilene mine og røpe dem til meg i kommentarfeltet!

Jeg kommer snart til å blogge om livet mitt her i Buckingham, så da får dere se bilder spesielt fra huset, jobben og nabokatten som ligner på Hitler (Kitler). Nå har jeg jo endelig fått et nytt kamera, OG ny mobil! En Blackberry. Herregud som jeg foretrekker Sony Ericsson (uansett om det er svensk.) Men får man noe gratis, så sier man ikke nei takk!

Ha en super helg og gi beskjed i kommentarfeltet om dere snart kommer på besøk eller ikke! Mammaen min kommer om bare ni dager og jeg gleder meg så mye som et barn kan glede seg til å se mammaen sin igjen :-)

Hei på dere! Ja, jeg lever, og ja, jeg har det supert! Vi har "settled in" i Buckingham og jeg har vært sykt opptatt med ny jobb siden dag 3. Jeg har også overlevd et fall i trappa og forstuvet haleben, høy feber fire dager i strekk, en forferdelig lengsel etter kaviar samt ingen støvsuger og internett i hele tre uker (du kan tenke deg det så fint ut her!) 

Hva gjør jeg i den nye jobben min?
Jeg er daglig leder i en kjempekoselig, nydelig delikatesse - og vinbutikk. Vel, det var ganske rotete (og altfor møkkete ifølge meg selv) når jeg begynte der, men nå ser ting ut til å gå mye bedre. Vi selger vin fra 50-5000 kroner, kjøtt, oliven, sandwishes, annen tradisjonell engelsk mat, ost, brød, kaker, sjokolader, oljer, pastaer, te, syltetøy, honning, antipasti, etc. etc. etc. Oppgavene mine er å holde stedet gående fra dag til dag, bestille nye produkter, skape et nytt "image", få salgstallene opp osv. Ansvaret er derfor ganske stort, men jeg liker det!*

Utenom jobben (som stjeler en veldig stor del av tiden min) koser jeg meg gløgg ihjel med Will. Det er så deilig å endelig bo sammen, se hverandre hver dag og ikke måtte avtale dates på skype hver eneste kveld. Huset har begynt å ta form og vi kan endelig kalle det "home". Veggene er fortsatt nakne, gjesterommet har ingen seng, badet har ingen skap og spisebordet er fortsatt rundt og stygt, men vi er likevel skikkelig fornøyde med hva vi har fått til. 

Dessuten elsker jeg Buckingham. Dette er virkelig England på sitt beste. Jeg får det liksom ikke helt til å stemme at Northampton, byen hvor jeg var utvekslingsstudent, faktisk er i samme land. På jobben eksisterer det ikke annet enn herlige kunder, og det eneste ukoselige mennesket jeg har møtt er vår nærmeste nabo (typisk!)

Jeg venter spent på at postmannen skal komme med mitt splitter nye Nikon D5100 fra Ebay (ja, det er faktisk nytt!), sånn at jeg får lyst til å ta bilder igjen. Er så lei mitt gamle, slitte D60 nå at jeg nesten kunne gitt det bort gratis. Uansett, jeg var nødt til å ta med kameraet mitt til Stowe Gardens, en NYDELIG gigantisk hage noen kilometer unna Buckingham. Lurer på hvor mange slaver det skulle til for å lage alle de fantastiske bygningene! 

Dette ble mer en oppsummering enn personlige tanker og meninger. Men for å være helt ærlig, så er hodet mitt så fullt av nye tanker og uttrykk at det hadde passet bedre å skrive en bok enn et blogginnlegg! Tusen takk for tålmodigheten, det er så koselig å se at dere fortsatt er innom her. Jeg skal virkelig forsøke å blogge mer fremover, men denne måneden har jeg jobbet gjennomsnittlig 53 timer i uka - noe som er ganske mye når alt er nytt og uvant! Og selvsagt forlanger jeg litt flere tilbakemeldinger om det jeg skriver(!!!) 

Ha en fin uke alle sammen! :-)